Firenze

Firenze er en by i Storbyområdet Firenze, og byen er regionhovedstad i Toscana i det nordlige Italia. Det er den mest befolkede byen i Toscana med omkring 400 000 innbyggere, navnet kommer fra latin: Florentia som betyr den blomstrende. Firenze ligger ved elven Arno som ligger på en slette ved foten av fjellkjeden Appenninene. 

Firenze var et senter for europeisk middelalderlig handel og finans, og en av de rikeste byene i den tiden. Det anses av mange akademikere å ha vært fødestedet til renessansen og blitt kalt «middelalderens Athen». Den turbulente politiske historien inkluderer perioder med styre av den mektige Medici-familien og mange religiøse og republikanske revolusjoner. Fra 1865 til 1871 tjente byen som hovedstad i kongeriket Italia (etablert i 1861).

Byen tiltrekker seg millioner av turister hvert år. UNESCO erklærte det historiske sentrum av Firenze til verdensarvsted i 1982. Byen er kjent for sin kultur, renessansekunst og arkitektur og monumenter. Byen inneholder også mange museer og kunstgallerier som Uffizi Gallery og Palazzo Pitti, og har fortsatt innflytelse innen kunst, kultur og politikk. På grunn av florentinsk kunstneriske og arkitektoniske arv har Forbes rangert den som en av de vakreste byene i verden.

Firenze oppsto som en romersk by, og senere etter en lang periode som en blomstrende handels- og bankmiddelalder kommune var det fødestedet til den italienske renessansen. Det var politisk, økonomisk og kulturelt en av de viktigste byene i Europa og verden fra 1300- til 1500-tallet. 

Språket som ble talt i byen i løpet av 1300-tallet kom til å bli akseptert som modell for det som skulle bli det italienske språket. Spesielt takket være arbeidene fra toskanske Dante Alighieri, Petrarca og Boccaccio ble florentinsk dialekt, fremfor alt de lokale dialektene tatt i bruk som grunnlag for et nasjonalt litterært språk. 

Firenze er kjent som «renessansens vugge» (la culla del Rinascimento) for sine monumenter, kirker og bygninger. Det mest kjente stedet i Firenze er kuppelkatedralen i byen, Santa Maria del Fiore, kjent som Duomo, hvis kuppel ble bygget av Filippo Brunelleschi. Den nærliggende Campanile (delvis designet av Giotto) og Baptistery-bygningene er også høydepunkter. Kuppelen, 600 år etter ferdigstillelse, er fortsatt den største kuppelen som er bygget i murstein og mørtel i verden. Mange av renessansens betydeligste representanter levde og virket her, blant annet Michelangelo, Leonardo da Vinci, Giotto og Dante. Sentrum av byen er bevart i middelalderens murer som ble bygget på 1300-tallet for å forsvare byen. I hjertet av byen, i Piazza della Signoria ligger Bartolomeo Ammanati fontene av Neptun (1563–1565) som er et mesterverk av marmorskulptur ved enden av en fremdeles fungerende romersk akvedukt. 

Florentinsk utforming og struktur går på mange måter tilbake til romertiden, der den ble designet som et garnisonoppgjør. Likevel ble majoriteten av byen bygget under renessansen. Til tross for den sterke tilstedeværelsen av renessansearkitektur i byen kan du finne spor etter middelalder, barokk, nyklassisk og moderne arkitektur. Palazzo Vecchio så vel som Duomo, eller byens katedral er de to bygningene som dominerer Firenzes skylinje. 

Elven Arno, som skjærer gjennom den gamle delen av byen, er like mye en karakter i florentinsk historie som mange av menneskene som bodde der. Historisk har lokalbefolkningen hatt et kjærlighet- hat forhold til Arno – som vekslet mellom å gi næring til byen med handel, og å ødelegge den ved flom. Spesielt en av broene skiller seg ut – Ponte Vecchio (Old Bridge), hvis mest slående trekk er mangfoldet av butikker som er bygget på kantene og holdt oppe av pyntestolper. Broen fører også Vasaris høye korridor som forbinder Uffizi til Medici-residensen (Palazzo Pitti). Selv om den opprinnelige broen ble konstruert av etruskerne ble den nåværende broen gjenreist på 1300-tallet. Det er den eneste broen i byen som har overlevd andre verdenskrig og er intakt. 

San Lorenzo-kirken inneholder Medici-kapellet, mausoleet til Medici-familien – den mektigste familien i Firenze fra 1400- til 1700-tallet. I nærheten ligger Uffizi Gallery, et av de fineste kunstmuseene i verden – grunnlagt på et stort testament fra det siste medlemmet av Medici-familien. 

Uffizi ligger på hjørnet av Piazza della Signoria, et sted som er viktig for å være sentrum i Firenzes sivile liv og regjering i århundrer. Palazzo della Signoria som det vender mot er fortsatt hjemsted for kommunestyret. 

Firenze spiller en viktig rolle i italiensk mote, og er rangert i de 15 beste motehovedstedene i verden av Global Language Monitor; dessuten er det et viktig nasjonalt økonomisk senter, samt en turist og industrielt knutepunkt.

Det florentinske kjøkken springer ut av rustikke tradisjoner og de fleste typiske rettene er kjøttbasert. Innmat (trippa og lampredotto) har lange tradisjoner og selges fremdeles som hurtigmat fra boder rundt om i byen. Toscansk brød er typisk bakt uten salt, og er også en viktig ingrediens i de typiske suppene ribollita og pappa al pomodoro, og i panzanella, en salat av brød og grønnsaker som spises om sommeren. Den mest berømte hovedretten fra det florentinske kjøkken er bistecca alla fiorentina, en stor T-bone-stek fra storfe av Chianina-typen som stekes over trekull og serveres blodig. En moderne versjon av denne retten er tagliata, skivet biff servert på en seng av ruccola med parmesanost og olivenolje. Olivenolje fra regionen serveres til de fleste retter.

Firenze har et fuktig subtropisk klima, som har en tendens til Middelhavet. Det har varme somre med moderat eller lett nedbør og kjølige, fuktige vintre. Siden Firenze mangler en rådende vind, er sommertemperaturene høyere enn langs kysten. Det er lite nedbør om sommeren, mens lett nedbør dominerer om vinteren. Snøflinger faller nesten hvert år, men det fører sjelden til snø som blir liggende.